Rettssaker

Praëm-saken: Under en ridetur sommeren 1828 traff han en nabo fra Eidsvoll, prokurator Jens Obel Praëm. Wergeland hadde med bekymring sett på hvordan prokuratoren behandlet allmuen, og nå kalte han i vitners nærvær Praëm for en “blodsuger”.

Gardermoen-saken: September 1828 var Wergeland på vei hjem fra Christiania til Eidsvoll og la veien over Gardermoen, der kavaleribrigaden holdt avmønstring. Han kom i trette med vakthavende overjeger Ole Andersen Lie, som gav ham et sabelrapp for å få ham til å fjerne seg fra et område som var avstengt for tilskuerne. Wergeland søkte uten hell å få saken avgjort ved voldgift. I november leverte han en rettslig klage med påstand om krenkelse av sine medborgerlige og menneskelige rettigheter. Det førte til en rettergang som ikke ble avsluttet før 1833, der prokurator Praëm var motpartens forsvarer.

"Torgslaget", 17. mai 1829, i Christiania: Mange mennesker hadde samlet seg for å ta imot dampskipet Constitutionen, som skulle anløpe hovedstaden på selve årsdagen for Grunnloven fartøyet var oppkalt etter, og fra bryggen beveget de seg i rolige former til Stortorget. Men kongen hadde gjennom sin stattholder Baltzar von Platen gitt ordre om å hindre slike folkelige uttrykk for nasjonale følelser knyttet til 17. mai, og det ble satt inn milits for å spre folkemengden. Wergeland var på vei hjem fra torget gjennom Kirkegata, iført en studentuniform han selv hadde designet, da en av soldatene gav ham et rapp over skulderen med et blankvåpen. Wergeland sendte både sin “vanærede” studentuniform og et klagebrev til kommandanten på Akershus, baron Ferdinand Wedel Jarlsberg, men saken døde hen, og studentuniformen ble til slutt av det offentlige gitt til en fattig konfirmant.

Praëm-saken: 1830 utkom Harlequin Virtuos, med brodd mot ukritisk beundring av utenlandske skikker og moter. Farsen inneholdt en rekke stikk mot så vel Welhaven som prokurator Praëm.

Gardermoen-saken: Wergeland ble 1831 idømt 20 spesidaler i bot. Praëm drev en lang bakvaskelseskampanje mot Wergeland, og under rettssaken delte han ut et skamskrift som Wergeland i februar 1831 besvarte med artikkelen Et nødvendigt Ord i Morgenbladet.

Praëm-saken: 15. april 1831 rykket Wergeland inn en annonse i Morgenbladet, hvor han kalte Praëm en “Forbryder mod Stat og Menneskehed”. Praëm anla sak fordi han var blitt fornærmet i egenskap av kongelig embetsmann, og det første rettsmøtet ble holdt 15. mai 1831.

Gardermoen-saken: 1831 var det falt dom der Wergeland ble ilagt 30 spesiedaler i bot. Han anket straks utfallet av saken til Høyesterett, og nye vitneopptak ble satt i gang – samtidig med at Wergeland nå forberedte seg til prosessen med Praëm. Det førte til en serie nye avisinnlegg fra Wergeland, rettet mot motparten. Saken kom opp for Høyesterett 31. mai 1833. Wergeland plederte selv og kom med skarpe utfall mot Praëm, aktor og sin egen advokat, Guldbrand Thesen. Da dommen falt 3. juni, ble Lie frikjent, mens Wergeland ble ilagt halve saksomkostningene og 30 spesidaler i bot.

Praëm-saken: Januar 1834 leverte Wergeland sitt rettsinnlegg, betitlet Fiat Justitia. I underrettens dom 7. april ble Praëm frifunnet, mens Wergeland ble idømt en bot på 300 spesidaler. Begge parter appellerte, og saken gikk videre i rettsapparatet.

Sinding-saken: Om kvelden 17. mai 1838 besøkte Wergeland et traktørsted i byen, hvor han kom i en krangel som endte med at han slo ned sin motpart, bergkandidat M. W. Sinding. Dagen etter oppsøkte han Sinding og bad om forlik, men denne hadde allerede lovet Welhavens partifelle, Bernhard Dunker, ikke å godta en slik ordning. Resultatet ble en ny rettssak, som endte med forlik 4. mai 1839. Wergeland ble ilagt saksomkostninger og en bot.

Praëm-saken: 27. april 1840 falt stiftsoverrettens dom i Praëm-saken. Prokuratoren ble frikjent, Wergelands bot ble nedsatt fra 300 til 100 spesidaler, og hans ærekrenkende uttalelser mortifisert. Men han ble også pålagt å dekke 550 spesidaler i saksomkostninger. Ett år senere appellerte begge parter saken til Høyesterett.

Daa-saken: Da L. K. Daa meldte seg som kandidat ved stortingsvalget sommeren 1841, skrev Wergeland Den Tale, jeg vilde holde ved et Prøvevalg for Akershus Amt 15de August 1841, hvor han fremstilte Daa som uverdig og som en synder mot fedrelandet på grunn av hans angrep på Wergelands dikteriske og patriotiske arbeid. Daa anla injuriesak, som ble avgjort 1842 ved at Wergeland ble idømt saksomkostningene og 50 spesidaler i bot.

Praëm-saken: Wergeland aksepterte februar 1844 et forlik som innebar at han måtte dekke 813 spesidaler i saksomkostninger.